Underveis

På denne tiden av året - når jeg sykler til jobb og kjenner lukten av syriner og vinden blåser i håret - da kan jeg bare ikke forstå hvordan jeg kom meg gjennom vinteren. Og jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal komme meg igjennom en vinter til.

Men jeg vil ikke tenke på det nå. For nå er det så bra. Jeg er på plass i meg selv.
Livet mitt er riktignok ikke helt på plass (blir det noen gang det?) - det er fremdeles usikkerhet og noen løse tråder her og der - men det betyr ikke så mye akkurat nå. Det er ikke viktig.
På en eller annen måte har jeg landet, blitt vant til å leve med usikkerheten, med å ikke vite helt hva som kommer.
I hjertet kjenner jeg en sterk fornemmelse, en visshet; jeg er på rett vei, jeg er der jeg skal være, ting kommer til å ordne seg.
Jeg har kjempet mye, synes jeg, ikke så mye på grunn av ytre omstendigheter, men heller på grunn av min tendens til å gruble, komme til bunns i ting, utvikle meg, komme videre. Derfor traff dette sitatet fra Nelson Mandela meg. Jeg beundrer Mandela så høyt at alle beskrivelser av hvor mye, vil ende i klisjéer. Jeg håper ingen tror at jeg sammenligner mitt lille liv med hans. Men i mitt lille liv søker jeg også frihet. Frihet fra selvkritikk, frihet fra å leve opp til (det jeg tror er) andres forventninger, frihet fra å ta ansvar for andres liv. Frihet til å velge mitt eget liv.  Med små skritt har også jeg begynt på den veien:

“I have walked that long road to freedom. I have tried not to falter; I have made missteps along the way. But I have discovered the secret that after climbing a great hill, one only finds that there are many more hills to climb. I have taken a moment here to rest, to steal a view of the glorious vista that surrounds me, to look back on the distance I have come. But I can only rest for a moment, for with freedom come responsibilities, and I dare not linger, for my long walk is not ended.”                                              

                                                                                Nelson Mandela.

Ett eller annet sted på denne veien forsto jeg at jeg aldri kommer fram - at reisen ikke har et endepunkt. Det gir meg en ro. Jeg gjør mange feil, erfaringer og oppdagelser underveis, likevel er det jo her livet leves: underveis. Jeg vet at jeg har mye igjen som ennå er uoppdaget, nye stier skal gås opp, og bratte bakker vil det også være. Men akkurat nå er jeg på en av de toppene, og jeg hviler meg litt her. Jeg ser tilbake på den veien jeg har gått og anerkjenner den, og samler krefter for det som skal komme.

Oppmerksomhet forandrer deg

Gestaltterapi og -coaching handler mye om å øke oppmerksomheten. Ved å øke oppmerksomheten på det som er, vil det som er forandre seg. Retter du for eksempel oppmerksomheten mot pusten din, vil du ofte begynne å puste roligere uten at du anstrenger deg for det. Det skjer av seg selv. I troen på at økt oppmerksomhet fører til forandring, ligger det også en aksept av meg selv slik jeg er. Alt jeg trenger ligger i meg. Jeg lytter til meg selv, og tar signalene kroppen, følelsene og tankene gir meg på alvor.

Det finnes mange måter å øke oppmerksomheten på. I det siste har jeg vært opptatt av disse:

1. Pusten. Å være oppmerksom på hvordan jeg puster er rett og slett en genial måte å stoppe tankekjøret på, og forflytte seg til her og nå. Pusten vet hvordan jeg har det og hva jeg trenger. Hva med å sette på en påminnelse på telefonen, kanskje på tider på dagen du vet er krevende, om å kjenne etter hvordan du puster? Er pusten din i brystet? Eller i magen? Er den rask eller langsom? Tung eller lett? Bare observer i to minutter uten å gjøre noe annet.
2. "Skammende" tanker. Når du har sagt eller gjort noe du synes er dumt. Selv sier eller gjør jeg dumme/rare ting flere ganger om dagen, og kan ofte begynne å kritisere meg selv for det. Det er fort gjort å tenke at jeg er er helt feil. Der kommer skammen inn. Jeg har begynt å gjøre en liten tankeøvelse jeg har adoptert fra Brené Browns siste bok "Daring Greatly". Det er stor forskjell på å tenke at jeg er feil og at jeg gjør feil. Så jeg sier til meg selv: Nei, Nora du er ikke feil, du gjorde en feil. Alle mennesker feiler. Hele tiden. Det lærer jeg av, og derfor er det faktisk viktig og bra å feile. Som Churchill sa: "Suksess er evnen til å bevege seg fra en feil til en annen uten å miste noe av gløden og entusiasmen".
3. Ubehagelige følelser - sorg, sinne, skuffelse. Vi vil ofte ha dem bort, og jobber hardt for å holde dem unna. Jeg vil anbefale å skape et rom der også de vonde følelsene dine får plass. Skrive dagbok, tegne, lytte til yndlingsmusikken, en tur i skogen. Kanskje trenger du noen å snakke med. Det er ikke alltid det passer å bli overmannet av følelser i en travel hverdag, men forsøk å ikke stenge dem ute. De blir nemlig ikke borte av det. Inspirert av Panache Desai forsøker jeg å ta et dypt pust, akseptere følelsen og la den flyte gjennom meg. Noen ganger funker det og noen ganger ikke, men det er verdt et forsøk!

Jeg ønsker en fortsatt god og litt mer oppmerksom uke til alle som leser dette!

Engleaktig eller djevelsk?

Grunnen til at det har vært litt stille her på bloggen i det siste, er at jeg har holdt på med eksamensoppgave i gestaltterapi. Igjen har det gått opp for meg at jeg liker å skrive eksamen. Jeg liker å fordype meg. Selvfølgelig har jeg muligheten til å fordype meg utenom eksamenstid også, men jeg gjør det jo ikke før jeg må. Sånn er det bare.
Etter å ha vært student noen år, vet jeg dette: jeg må skrive om noe jeg er interessert i, og som jeg vil vite mer om. Så i år ble temaet polariteter, eller indre motsetninger. Jeg synes det er så spennende - tenk at vi har helt ubegrenset med skjulte egenskaper som vi ikke ser hos oss selv! Riktignok ser vi ofte ikke disse egenskapene fordi vi ikke vil se dem, gjerne fordi noen har fortalt oss at de er feil. Men potensialet i denne skjulte verdenen - det inspirerer meg.

Tenk på alle de egenskapene du vanligvis bruker for å beskrive deg selv, og så forestiller du deg hva som er motsetningen til denne egenskapen. Hva som er motsatt, er individuelt. For meg er dette motsetninger, du har kanskje andre:

Flink - Lat
Sosial - Asosial
Glad - Trist
Respektfull - Respektløs
Omtenksom - Egoistisk
Kul - Teit

Jeg er alt dette. Og mange ting midt i mellom også. Det å ha flere kvaliteter å spille på, å tillate seg å være mange motstridende ting -  vil ifølge gestaltteorien gi deg et fullere og helere liv. Det kan jeg underskrive på. Hvis du kan tillate deg å være ordentlig trist, vil også gleden bli dypere og fullere. Hvis du vet med deg selv at du kan si nei, blir ja´et også mye sterkere (har skrevet mer om det her).
Dessuten: å la din indre engel få selskap av din indre djevel en gang i mellom gjør rett og slett livet morsommere!

"We can only learn and advance with contradictions. The faithful inside should meet the doubtful. The doubtful should meet the faithful. Human slowly advances and becomes mature when he accepts his contradictions." 

                                                                                          Shams Tabrizi